Følelsesregulering følger ikke alder — tre grunner
Hun er ti år nå. Hun burde jo virkelig klare å regulere følelsene sine bedre.
Det var i hvert fall det jeg tenkte. Mange ganger.
For ti år er jo ikke så lite. Da har man gått på skolen i flere år. Man har lært å lese, regne og telle til hundre. Kanskje sykler man uten støttehjul, smører sin egen matpakke og klarer mange ting helt på egen hånd.
Så hvorfor kunne en liten skuffelse ved matbordet plutselig bli så stor?
Hvorfor klarte ikke datteren min å roe seg ned, når hun bare et halvt år tidligere hadde håndtert lignende situasjoner mye bedre?
Jeg forsto det ikke.
Og fordi jeg ikke forsto det, tenkte jeg at det måtte handle om vilje.
At hun egentlig kunne, men ikke prøvde hardt nok. At hun bare måtte ta seg litt sammen. Hun var jo blitt så stor nå.
Men det jeg ikke visste da, var at følelsesregulering ikke følger alderen på fødselsattesten.
Det var først da jeg begynte å forstå det, at jeg også begynte å se datteren min på en annen måte.
Ikke som en tiåring som burde skjerpe seg.
Men som et barn som fortsatt trengte hjelp til å finne ro når følelsene ble større enn det hun klarte å håndtere alene.
Mange foreldre venter på at barnet skal «vokse det av seg» rett og slett fordi de blir eldre. Men følelsesregulering følger ikke fødselsattesten. Her er tre grunner til at alder ikke er hele bildet.
Hjernen har sin egen tidsplan for følelsesregulering
Det som gjør at vi klarer å stoppe opp før vi reagerer, huske hva vi egentlig skulle gjøre, og holde fokus selv når noe er kjedelig, kalles gjerne eksekutive funksjoner. Det er ganske enkelt de delene av hjernen som hjelper oss å komme i gang, stoppe opp, skifte spor og regulere følelsene våre.
Disse funksjonene utvikler seg ikke i takt med skoleår eller bursdager. Forskere ved Universitetet i Stavanger har funnet at barns selvregulering utvikler seg spesielt raskt i alderen tre til fem år. For mange barn med ADHD tar denne utviklingen lengre tid enn hos jevnaldrende, og det henger ikke sammen med hvor mye barnet ellers mestrer.
Det kan også gjøre at helt vanlige krav eller små endringer i planen krever mer av barnet enn de ser ut til å gjøre utenfra. Det som for en voksen virker som en bagatell, kan for hjernen til et barn med ADHD kreve langt mer regulering enn den har kapasitet til akkurat da.
Det er derfor datteren min kunne smøre sin egen matpakke, telle til hundre og sykle uten støttehjul, og likevel miste hele reguleringsevnen over en liten skuffelse ved matbordet. De ferdighetene bor ikke i samme del av hjernen.
Et konkret grep: trekk fra tre til fem år på barnets alder når du setter forventninger til reguleringsevne. Har du en tiåring, kan det være mer nyttig å tenke på hvordan du ville møtt en femåring i samme situasjon. Denne ene ferdigheten kan rett og slett henge etter, selv når barnet er godt utviklet på mange andre områder.
Sanseinntrykk kan bygge opp usynlig stress
Alt barnet tar imot av lyd, lys, klær, berøring og krav gjennom dagen legger seg oppå hverandre. En skoledag med mange beskjeder, høyt støynivå i klasserommet, stramme klær og en overgang etter overgang krever mer av nervesystemet enn vi ofte tenker over.
Tenk på det som en kopp som fylles opp utover dagen. Noen dager er koppen nesten tom når barnet kommer hjem. Andre dager er den full allerede før frokost. Det er ikke alltid synlig utenpå hvor mye som har samlet seg.
Når koppen begynner å bli full, ser det sjelden likt ut fra barn til barn. For noen kommer det ut som sinne. For andre som gråt, stillhet, eller at de plutselig trekker seg helt unna. Det som kan se ut som at barnet er vanskelig, sur eller uinteressert, er ofte et tegn på at systemet er overbelastet.
Det handler sjelden om at barnet har blitt mer trassig over natten. Det handler oftere om hvor mye som allerede lå i koppen før den siste dråpen kom. Det er derfor den samme situasjonen kan gå helt fint én dag og ende i sammenbrudd neste.
Når du kjenner igjen tegnene på at koppen begynner å bli full, kan du senke kravene før det renner over, i stedet for å prøve å roe ned etterpå.
Kjenner du at rådene ikke virker hjemme hos dere? Bli med på det gratis foredraget: Når barnet sier nei til alt: 3 grep som skaper mindre konflikt og mer samarbeid
Ulike ferdigheter vokser i ulikt tempo
Det er lett å tenke at et barn som mestrer mye, også burde mestre følelsene sine. Men ulike ferdigheter utvikler seg i sitt eget tempo, uavhengig av hverandre. Et barn kan ligge langt fremme i lesing og fortsatt være langt bak i evnen til å håndtere frustrasjon.
Et barn kan være stort på utsiden og fortsatt lite på innsiden.
Slik fungerer utvikling. Skoleferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter vokser hver for seg, selv når de vokser i samme barn.
Når du ser barnet ditt mestre mye på ett område, kan det være fristende å tenke at reguleringsevnen burde følge etter. I stedet for å spørre hvorfor hun ikke bare klarer det når hun tydeligvis klarer så mye annet, kan spørsmålet heller være: hva gjør akkurat denne typen situasjon så vanskelig for henne akkurat nå?
Følelsesregulering handler ikke om hvor gammel barnet ditt er. Det handler om hvor langt hjernen har kommet, hvor mye som ligger i koppen akkurat nå, og at ulike ferdigheter ikke vokser i samme tempo.
Når du forstår dette, kan du gi støtte der barnet faktisk er, i stedet for der du mener barnet burde være.
Neste gang en liten skuffelse blir stor, prøv å spørre: Hva er det som gjør nettopp dette vanskelig for henne akkurat nå? Det spørsmålet kommer du ofte lenger med enn både alder og forventninger.
Vil du ha flere konkrete grep å ta med deg hjem? Bli med på det gratis foredraget Når barnet sier nei til alt: 3 grep som skaper mindre konflikt og mer samarbeid.
